Kaller du dette for faste, skriver profeten Jesaja,
«Er dette den fasten jeg har valgt,
en dag da mennesket plager seg selv,
bøyer hodet som et siv
og legger seg i sekk og aske?
Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje?»
Kaller du dette for faste, kan jeg også spørre meg selv, når jeg velger bort de ganske så enkle ting i matveien – det koster i realiteten ikke noe særlig. «Fasten skal røske» uttalte en av mine medsøstre i et intervju forleden, og det burde den.
Så gir da også Jesaja oss svaret;
Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker,
å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Så er da dette årets fasteforsett; dele mitt brød, min tid og min omsorg med dem som trenger det.
Venite, populi 