Dorothy Day – Ubi caritas et amor Deus ibi est

Dorothy Day
Ubi caritas et amor, Deus ibi est
Hvor kjærlighet og miskunn finnes, der er Gud
Dorothy Day-
Et talerør og en utøver av Katolsk sosiallære
“…What we would like to do is change the world—make it a little simpler for people to feed, clothe, and shelter themselves as God intended them to do. And to a certain extent, by fighting for better conditions, by crying out unceasingly for the rights of the Worker, of the poor, of the destitute…we can to a certain extent change the world; we can work for the oasis, the little cell of joy and peace in a harried world. We can throw our pebble in the pond and be confident that its ever widening circle will reach around the world.
We repeat, there is nothing that we can do but love, and dear God, please enlarge our hearts to love each other, to love our neighbor, to love our enemy as well as our friend.”

– En presentasjon.
Under en reise i USA for noen år siden, så jeg en statue av menneskerettsforkjemperen Dorothy Day. Hun var for meg inntil da en helt ukjent skikkelse, men noe ved henne og hennes historie grep meg umiddelbart. Kvinne, politisk aktiv på ytterste venstre fløy, katolikk (konvertitt) og grunnlegger av Catholic Worker Movement. Dorothy Day er en av de første forkjempere og betydeligste utøvere av Katolsk Sosiallære.
Dorothy Day´s liv er motsetningsfullt og fengslende, kontroversielt, motstrøms og langt forut sin tid. Dorothy Day er en person som forstyrrer, uleiliger og besværer både sitt samfunn, sin kirke og oss. Hun har en intuitiv tilnærming til evangeliene og budet om nestekjærlighet. I likhet med store helgener som Frans av Assisi og Charles de Foucault, og ikke minst vår egen tids Moder Theresa har hun mystikerens blikk på og nærhet til de fattige og utstøtte. Dorothy Day bærer en helgens trekk; hun utfordrer, ergrer og maner til handling.
«Those who cannot see the face of Christ in the poor are atheists indeed.»

– er et av de mange legendariske Dorothy Day-utsagn som det refereres til i mange artikler om henne.
Pave Johannes Paul II åpnet for hennes saligkåringsprosess i Mars 2000.

Prayer For The Canonization
of Servant of God
Dorothy Day

Merciful God, you called your servant
Dorothy Day to show us the face of
Jesus in the poor and forsaken.
By constant practice of the works of mercy,
she embraced poverty and witnessed
steadfastly to justice and peace.
Count her among your saints
and lead us all to become friends of
the poor ones of the earth,
and to recognize you in them.
We ask this through your Son
Jesus Christ, bringer of good news
to the poor. Amen

Hvem er du, Dorothy?
“We cannot love God unless we love each other”

Dorothy Day blir født i San Francisco 8 november, 1897. I 1914 – nesten 18 år gammel- begynner hun på Universitetet i Illinois, men avbryter studiene et par år senere og flytter til New York. Som student er hun nærmest asosial i forhold til det glade studentliv på campusen og utvikler tidlig en helt grunnleggende enkel livsstil. I New York bosetter hun seg på østkanten, lower East Side hvor hun arbeider i sosialistisk presse (The Liberator, The Masses, The Call). I vennekretsen hennes finner vi bl.a dramatikeren Eugen O`Neill.
Hun lever det man i dag vil kalle et bohemliv (hun skulle senere bli kalt verdens først hippie av Abbie Hoffmann), gifter seg to ganger og får utført minst en abort. I denne tiden skriver hun boken The Eleventh Virgin (1924), en semi-autobiografisk bok. En bok hun i ettertid skulle komme til å angre på.

Dorothy har helt til dette tidspunkt betraktet seg som overbevist ateist, men da datteren Tamar Therese blir født i 1926, våkner også Dorothys åndelige liv. En lang, spirituell vandring fører henne etter hvert til den katolske kirke og hun opptas i kirkens fulle felleskap i 1927. I tiden som følger publiserer hun i flere store katolske tidskrifter (bl.a Commonweal og America)
I etterkrigstiden, og særlig i 1960-årene, blir Day kjent og omfavnet av mange i det katolske miljøet. 1960-årene er årene hvor de mange radikale bevegelser ser dagens lys; blant disse Hippiebevegelsen/Flower People og med denne den seksuelle revolusjon. Innenfor den katolske kirke følger alle endringene etter II Vatikankonsil i kjølvannet. Dorothy Day viser stort mot ved å seile motstrøms nok en gang; I sitt tidligere bohemliv hadde hun talt varmt om kvinners rettigheter, fri kjærlighet og fødselskontroll, nå taler hun like engasjert mot det samme. Hun begrunner dette med alle de uheldige bivirkningene hun så etter den seksuelle revolusjon i 1920-årene. Dorothy Day etablerer en attityde som er radikal og progressiv i alle spørsmål som angår sosial rettferdighet og økonomisk likeverd, og klarer å knytte dette sammen med en temmelig streng og ortodoks katolsk moral.
Hennes kirkelige engasjement er like ukonvensjonelt som hun selv er det, hun står imot falangistlederen Franco i Spania, og blir fra kirkelig hold kritisert for sin holdning. Erkebispedømmet New York ber henne, som et resultat av dette, om å endre navn på avisen fordi ordet “Catholic” kunne vise til at avisens og hennes holdning var den offisielle kirkes.
Dorothy Day mottar I 1971 utnevnelsen “Pacem in Terris” og året etter tildeles hun Laetare Medaljen fra University of Notre Dame.
Dorothy Day dør i 1980 (29 november) I New York og blir gravlagt på Staten Island, New York.

Catholic Worker Movement
«Our rule is the works of mercy,» sier Dorothy Day. «It is the way of sacrifice, worship, a sense of reverence.»

The Catholic Worker Movement starter med avisen Catholic Worker, grunnlagt av Dorothy Day på oppfordring av Peter Maurin . Avisen ble startet for å promotere Katolsk Sosiallære og markere en nøytral og pasifistisk holdning i de krigstruede 30-årene.
Peter Maurin og Dorothy Day, Peter med idéen og Dorothy med sin pasjonerte streben for sosial rettferd, møtes i 1932 og tanken om avisen Catholic Worker blir født – 4 måneder senere foreligger den første utgaven .
Omkring avisen bygget det seg opp en hel gruppering, i det følgende kalt kommunitet. I New Yorks slum startet kommuniteten et herberge og etter hvert kom flere til andre steder i landet. Bevegelsen blir etter hvert internasjonal og pr i dag eksisterer det omkring 100 ulike kommuniteter.
Catholic Worker Movement har mange likhetstrekk med Sant Egidio-kommuniteten i Roma. Her har alle samme verdi og hjelpen er basert på “no questions asked”, alle skal få den hjelp de trenger uten at spørsmål blir stilt.
En av byggstenene i Catholic Worker Movements grunnmur er at den er tuftet på den monastiske, benediktinske tradisjon, og for Dorothy Day er dette selve den åndelige bærebjelken som muliggjør det sosiale virke.

Både Dorothy Day og Peter Maurin har i denne tiden god kontakt med Benediktinerklosteret Saint Johns Abbey i Collegeville, Minnesota, et kloster som var ledende i det liturgiske arbeidet i førkrigstiden. Det åndelige vennskapet med flere av brødrene i Saint Johns gir grobunn for de rammer som skulle bli lagt for Catholic Worker Movement; En monastisk og benediktinsk dagsrytme ”Ora et Labora” (Bønn og Arbeid) med tidebønner, messe, Lectio Divina , arbeid og felles måltider danner rammen omkring kommunitetene. Messen danner selve navet i kommunitetens aktivitetshjul og Dorothy Day forteller ved flere anledninger at hun hver eneste dag i messen spør; ”Lord. What would you have me to do? Lord, here I am” Dagsprogrammet er krevende og medlemmene må ofte må gå på akkord med retningslinjene å få gjennomført hele programmet. På mange måter kan man si at denne måten å organisere sosialt arbeid på minner sterkt om måten apostoliske (”aktive”) ordensøstre i den katolske kirke har organisert sitt virke gjennom de siste 200 år.

Dagens situasjon
Atomkraft og atomvåpen med alle sine farer har gitt skjerpet oppmerksomhet når det gjelder nedrustning og alternativ til krig. Den voksende gapet mellom fattig og rik på alle kontinenter, inklusive vår egen vestlige verden gjør at spørsmålet om sosial rettferdighet stadig er like aktuelt.
Vi blir alle utfordret som kristne i disse spørsmålene; “Hvorfor er det så mange fattige og utstøtte?” “Hvor er forbindelsen mellom politisk, sosial og økonomisk demokrati – og det felles beste” “Hvor er vi, hvor vil vi hen og hvordan komme dit?” “Hva vil det si å følge Kristus idag?”
Det er vanskelig, for ikke å si umulig å finne svar på disse viktige og helt grunnleggende spørsmålene, men Dorothy Day og bevegelser som Catholic Worker Movement kan gi oss en ledetråd og et våpen i kampen mot sosial urettferdighet og for likeverd. Historien viser oss at krig er ofte et resultat av sosial urettferdighet og ubalanse.
Ut fra Catholic Worker Movement har mange andre bevegelser sprunget frem, som Association of Catholic Trade Unionists, Catholic Peace Fellowship og Pax Christi

Det ville være helt umulig å forsøke å måle den effekt Catholic Worker Movement (og andre lignende bevegelser) har på kirken, men det står over enhver tvil at alle slike motstrøms bevegelser er av stor betydning for samfunnet, kirken og vår kollektive samvittighet.

Fem brød og to fisker
Kirkens Sosiallære i praksis
«What we do is very little, but its like the little boy with a few loaves and fishes. Christ took that little and increased it. He will do the rest.»

Dorothy Day gjør Skriftens ord til sine, og den overstående lille parafraseringen over Matt 14 samler hele hennes ideologi i en liten setning; Det vi som enkeltmennesker kan gjøre er begrenset, men Kristus tar tak i det som er lite og gjør det stort.
Gjennom hele sitt liv og sin gjerning vitner Dorothy Day om i hvilken grad et enkeltmenneske kan utføre noe, og at det alltid nytter; det er alltid en fattig stakkar som mangler det mest essensielle og basale for å få en smule verdighet. Våre små gjerninger kan Gud omgjøre til store under.
Eugene Debs , en av Dorothy Days store helter, uttaler en gang i en dette i en radiotale;
«I am not a Labor Leader; I do not want you to follow me or anyone else; if you are looking for a Moses to lead you out of this capitalist wilderness, you will stay right where you are. I would not lead you into the promised land if I could, because if I led you in, SOMEONE ELSE WOULD LEAD YOU OUT. You must use your heads as well as your hands, and get yourself out of your present condition».

Hvorfor jeg siterer Eugene Debs på dette, er fordi Dorothy Day lar disse ordene bli en del av grunnregelen for sitt eget arbeid; hun ønsker ikke ære, hun ønsker ikke å bli tiljublet, hun vil gjøre en jobb for de aller minste blant oss.
It does not matter how old the garment is. A torn sweather, worn-out in the sleeves, still has a great deal of warmth in it, and the warmth of gratitude with which it is received should be felt by those kind readers who remember us in this way.

Å virkelig se den minste er å gi han eller henne en identitet, blir man sett, er man noen. Det er så altfor lett å gå forbi som presten og levitten i evangeliet om den gode Samaritan . Dorothy ser disse minste og forhutlete blant oss, hun gjør som den gode samaritan, hun forbinder sår og sørger for pleie, hun gir dem en plass i sitt hjerte og lar dem få et medmenneskes verd. Katolsk Sosiallære dreier seg i liten grad om skrevne ensyklikaer (rundbrev) men i stor grad om menneskelighet, menneskeverdighet og kjærlighet. Ubi Caritas et Amor, Deus ibi est
Å sette katolsk sosiallære ut i praksis er våge spranget – ta i bruk det vi har til rådighet i øyeblikket, om det så bare er fem brød og to fisker for fem tusen. Gud vil gjennom vår oppriktige vilje til å handle, utføre under. Selve den åndelige nøkkelen til dette ligger i å tro på at dette underet faktisk kan skje uten å tenke rasjonelt.
Ett Rundbrev- ensyklika, skal likevel nevnes her;
Caritas In Veritate (Charity in Truth) 2009, Pave Benedict XVI – et rundbrev som behandler dagens økonomiske ordninger, fattigdom og utvikling, global solidaritet, nestekjærlighet, rettferdighet og det felles beste, rettigheter og plikter og ikke minst ansvar for skaperverket.
Pave Benedict avrunder sitt rundbrev med disse ordene fra Romerbrevet;
La kjærligheten være oppriktig. Avsky det hold onde, dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv
Sosial rettferd og likeverd skapes der hvor man elsker hverandre som søsken og der hvor man våger å gå ut av seg selv og sitt eget for å sette den andre høyere enn seg selv.

Dorothy Day dør i 1980, mange år før rundbrevet publiseres, og det er derfor desto mer slående i hvor stor grad Pavens og hennes tanker sammenfaller. Dorothy Days utrettelige kamp for de små i samfunnet og menneskeverdighet er en konkretisering av Pavens tanker i ”Caritas in Veritate”. Rundbrevet er også en videreføring av tidligere budskap, ikke minst Rerum Novarum – (1891) hvor selve grunnen for Katolsk Sosiallære blir lagt. Felles for de rundbrev som følger er bevisstheten om likhet, økonomisk balanse og vårt ansvar som kristne.

Dorothy Day – helgen eller kjerringa mot strømmen?
While I am certain that Dorothy Day would want whatever money it takes to canonize her directed toward the poor, I can’t wait for the holy cards. The psychedelic-colored, 3D kind with the eyes that follow you across the room. Or the humidity-sensitive Catholic Worker house that turns from blue to pink as the weather changes. Believe me, sainthood can kick up some serious kitsch.

Innledningsvis våget jeg påstanden om at Dorothy Day er en som “forstyrrer” og uroer og at dette ofte er et trekk hos en helgen, og avslutningsvis vil jeg forsøke å underbygge denne påstanden. Helgenlik er den som våger å stå for sine holdninger, som tør å stå rakrygget mot de populære vinder som til enhver tid blåser. Den helgenlike er en sann revolusjonær, den som står last og brast på troens og den svakes side.
“…What we would like to do is change the world…» kan vi lese i sitatet jeg gjengir i innledningssnittet (se fotnote 1) En helgens prosjekt er og vil alltid være å ville forandre noe radikalt, og i så måte er en helgen en form for ”kjerringa (eller karen) mot strømmen”. I vår tid og i ikke minst i vårt protestantiske hjemmemiljø har vi kanskje vanskelig for å se hvem som er helgenlik, sentimentale hagiografier (helgenbiografier) og glorete helgenbilder hjelper ikke på den oppfatningen. Helgenlik er den som radikalt følger i Kristi fotspor, og som til og med kan ofre sitt eget liv for troens sak.
Dorothy Day står for meg som ubetinget helgenlik, det kan ikke være særlig tvil om at hun i sitt liv nettopp fulgte i Kristi fotspor. Hun var en annerledes katolikk, hun hadde en fortid som ateist og ble omvendt. Hennes fortid og egne erfaringer ledet henne mot den forståelsen av sosial rettferd som skulle bli hennes livsverk.
…But there was another question in my mind. Why was so much done in remedying the evil instead of avoiding it in the first place?…
Where were the saints to try to change the social order, not just to minister to the slaves but to do away with slavery?

Som Maria Magdalena gråter hun over og angrer sine synder for så å følge sin Herre og Mester på veien mot hellighet. Dorothy Day ser utfordringene med et troens blikk, hun gjenkjenner Kristus i den elendige og lar denne få sin egentlige verdighet tilbake.
Sett med mystikernes blikk blir den fattige og elendige transparent, lasene han bærer blir til en konges kledebon og det forkomne og slitne ansiktet et Gudsikon.
Som Maria Magdalena påskemorgen utbryter hun ”Rabbuni”- Herre – når hun i den fattige ser den oppstande Kristus. Hun ser at det som med sett menneskelige øyne er ugjennomførlig og uoverkommelig er gjørlig, om man lar Gud ta roret og gir slipp på grepet i egen selviskhet.
Dette er katolsk, alminnelig sosiallære.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s