Paris er vel verdt såvel en reise som en messe, «Paris vaut bien une messe»

«Paris vaut bien une messe» – Paris er vel verd en messe; sitatet skal etter sigende stamme fra Henrik IV i 1593, sannhetsgehalten skal jeg ikke gå i dybden på, men utsagnet kan jeg i stor grad skrive under på.
Paris er vel verd en messe, og ikke minst er Paris vel verd en reise.

Mytene om franskmenn er mange, og de fleste er, som myter flest, usanne -eller i det minste unyanserte.
Dette er noe av det som er kommet meg for øret i årenes løp:

– «Franskmenn nekter å snakke annet enn fransk»; det er mest en myte, franskmenn er ikke flinke i fremmedspråk, men de er svært svake for smiger. Mitt råd; Lær deg noen ord og korte setninger, og unnskyld så – på engelsk- at du ikke behersker dette vakre språket. Det virker alltid.
– «Franskmenn er arrogante»; de er mer stolte enn arrogante, glem ikke at de er en gammel Koloninasjon
-«Det er vanskelig å finne gode restauranter når vi vil spise og servitørene er sure»; De gode restaurantene finnes i hopetall, men man må følge franske spisetider. Vil man ha middag etter 13.30, er det bare turistfellene som er åpne. Ikke en franskmann på denne klode vil spise etter 13.30. Franske/parisiske spisetider er 12-13.30; Middag, vanligvis dagens hovedmåltid. Aftens (Dinér) 19.30-21. De gode restaurantene er stengt i tiden i mellom. Et godt råd er også å vente på å bli vist til et bord av hovmester, selv på de enkleste steder – det å ta seg til rette selv, betraktes som meget uhøflig, og da blir servitørene sure.
kall for all del ikke servitøren for «garçon» – det er både uhøflig og ukorrekt, si heller «Messieur»

Hold deg unna både Latinerkvarteret og Montmartre når det gjelder mat, her er det mange «feller». Man kan finne perler i små sidegater, f.eks ligger Paris beste sted for Couscous i Latinerkvarteret, Chez Hamadi; 12 Rue Boutebrie, 75005 Paris,
Se etter dette på Restaurantdøren
Trip Advisor
Petit Futé
Routard
Pudlowsli
Michelin
– da er de anbefalt av disse reiseguidene og man kan regne med at det er bra.

Her liker jeg meg;

Equinox, ligger i rue des Rosiers, nr 35, de har ikke nettsted
og disse:
http://www.lepotdeterre.com/index.html
http://www.letrumilou.fr
– og jeg har mange, mange til, ta gjerne kontakt om du vil ha flere.
ragnhild.bjelland@gmail.com

Så var det messene, da – byen er jo såvisst vel verd en messe
Katolske kirker finnes i fleng, på hvert gatehjørne, omtrent. Frankrike er fremdeles i noen grad preget av tiden etter II Vatikankonsil, resultatet er at man finner ALT, alle stilarter og måter å feire messen på er representert.
For egen del liker jeg meg godt i disse kirkene
St Gervais St Protais (like ved Hotel de Ville)
St Sulpice (fantastisk orgel)
St Severin l Latinerkvarteret
Notre Dame, selvsagt; det er flere messer både hverdager og søndager. Søndagsmessen kl 10 er gregoriansk/fransk, messen kl 18.30 feires av erkebiskopen – det er Vesper først.
Så er det disse Integristene (Fundamentalistene) man kan slumpe borti, de okkuperte på 70-tallet en kirke, St Nicolas de Chardonney, og har siden holdt til der. Tross Benedikt XVI ønske om å få dem tilbake i kirkens fold, er det greit å vite at de ikke er i kommunion med Roma, og at de sannsynligvis ikke blir det, heller.

Her er en liste over steder å bo:
(74338915) Losjimuligheter i Paris .doc

Reklamer

3 thoughts on “Paris er vel verdt såvel en reise som en messe, «Paris vaut bien une messe»

  1. Kan etter mitt siste besøk i Paris nesten ikke unngå å anbefale Kirken St Nicolas des Champs ved Arts et Metier. Kirken som for ca 20 år siden var forlatt og folketom ble gitt bort til St-Emmanuel bevegelsen og har siden tiltrukket seg flere og flere. Kirken er i dag en av de mest aktive i Paris. Hvis man kun skal delta på en liturgisk handling under et Paris-opphold, så anbefaler jeg «Bønn for de syke» på torsdager, i St Nicolas des Champs. Sakramentstilbedelse, bønn for de syke, bønnesvar og intesnt bønn fra de ca 1500 fremmøtte.

  2. Se forøvrig dokumentaren her: http://www.youtube.com/watch?v=61bKWFQY-gc

    Og så er det (heldigsvis!) også et alternativ for de som ikke ønsker å støtte integristene i St Nicolas de Chardonnay ( og det gjør man rett i), menigheten Saint Eugene- Saint cecilie tilbyr fantastisk musikk og liturgi og en av hovedstadens beste kor, med diocesens egne prester.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s