Klosterliv og verden

De siste ukene, og møtet med unge dominikanerinner fra Europa, har gitt meg rikelig anledning til å tenke på klosterliv. I vesten har antallet som søker dette livet sunket betraktelig etter Annet Vatikankonsil, mens situasjonen i andre verdensdeler ser annerledes ut.
Det er sikkert mange årsaker til dette, både menneskelige, religiøse og sosiale, men jeg kan likevel ikke la være å forundre meg over at ikke flere i vår del av verden søker dette livet.
I en verden hvor individet blir stadig mer ensomt, hvor solidaritet og det felles beste i verste fall er nesten ukjente begreper, er det vi klosterfolk kan tilby nettopp selve motvekten til dette.
«Hvis du vil vite hva vi tror, kom å hør hva vi synger», sa den Hellige Augustin om liturgien, og jeg har lyst til å omformulere utsagnet hans;
«Hvis du vil vite hvem vi er, kom å se hva vi lever».
Er de unge blitt handlingslammet, er tilbudene for mange, ja, jeg bare spør?