Jon Fosse og fr Arnfinn Haram, én mystiker og én profet på samme klode

Tidlig i morges var jeg så heldig å få høre P2´s Diktafon, og et intervju med Jon Fosse. Han ble av programlederen presentert som mystikeren Jon Fosse, og det er helt på sin plass. I løpet av den halvtimen programmet varte viste seg at det var en solid link mellom ham og vår egen fr Arnfinn Haram. Jon Fosse savner vår broder like mye som mange av oss fremdeles gjør, – fr Arnfinn kunne som få trenge inn i vårt innerste indre med sin skarpe, men kloke penn. Han provoserte, og satte ikke sjelden vår lille hjemmevante katolske verden på hodet, til ergrelse for noen, til åndelig vekst for mange andre. Profetens rolle er å provosere, vekke tanken og Kirken trenger til en hver tid profeter.
Jon Fosse setter også det hjemmevante og trygge på hodet, han åpner opp til sjelelige rom som er store, tomme og kanskje truende i sin tomhet.

Vi trenger slike, vi trenger det som ikke alltid er trygt og opplagt, vi trenger å åpne sjelens rom inn til mysteriet. Lovens bokstav og trygge, vedtatte sannheter kan aldri trenge inn i våre sjelelige dyp. Vi trenger mysteriet, vi trenger profetens provokasjon, og vi trenger helgenenes åpenhjertige og utrettelige kamp for troen.

Fra en bok om liturgi og tro (André Gouzes) sakser jeg noen tanker som kanskje kan åpne opp noen av sjelens rom;
Skrøpelig og skjør, likevel seig og trofast – alltid fremover mot målet, ja, som en båt med seil, slik fortoner Kirken seg for meg. Uten dette seilet ville vi kanskje blitt oppslukt av selve havets uendelige tomhet uten noen mulighet til å holde oss oppe.
Mennesker lever og dør, alle med sine historier, men ved våre historier – og likevel langt utover dem, skjer selve åpenbaringen.
Gjennom åpenbaringen, gjennom århundrene, går Evangeliet over tidenes terskler, himmelens ømhet legger seg over smerten i menneskenes hjerter. Åpenbaringens rikdom er å åpne for nåden: gi troen videre, la et håp våkne, møte en kjærlighet.

Den tillit den bekjenner i Ånden er selve pusten som bør og skal føre oss over stormene. Den fornyes av helgenenes frimodighet, fra århundre til århundre. Den vitner om Guds ungdommelighet og Hans uforanderlige klokskap.

Jesu Kristi Gud er alltid i beredskap – her, i vårt liv, og i vår tid.

Om Kristi første ord til disiplene var; ”Frykt ikke”, da bør Kirkens tro være fryktløs og engasjert.

Kirken er tilstede i verden, men bør også ha et reelt nærvær i verden, det er Kirkens egentlige misjon. Dette nærvær – som bare er der i kraft av Guds nåde – er i de menneskelige svakheter så vel som styrkene.
Nærværet er både brudd og bånd, opphav og fremtid, både synlig og skjult.

Det er mitt seil, jeg har valgt det til å krysse tidenes ende!

Reklamer

2 thoughts on “Jon Fosse og fr Arnfinn Haram, én mystiker og én profet på samme klode

  1. Eg også saknar Arnfinn Haram. Fylgde bloggen hans jevnleg over lang tid. Er innom innimellom no og då no også. I vaksen alder har eg fått innblikk i nokre av Jon Fosses bøker, og eg er «solgt», han skriv så godt i orda og mellom.

    På radioen nett no snakkar dei om reduserte kirkebesøk i 2012, Vi kristne sviktar også.Nærværet, viktig.

    Håpar eg finn att bloggen din ved eit seinare høve.

    Mvh Marie /MT

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s