Jødisk tankegang og filosofi

Marc-Alain Ouaknin heter en fransk rabbiner og filosof, han har skrevet mange bøker og er en kjent foredragsholder. Jeg oppdaget ham gjennom en av hans fantastiske bøker; «Dieu, ou l´art de pecher à la ligne» – «Gud eller kunsten å fiske med stang»- bare tittelen burde gi leselyst. Boken dreier seg om menneskets forhold til Gud, og er ganske enkelt enestående lesning.
Vi står som kristne i tradisjonsrekker fra jødedom til kristendom, og bør være oss det bevisst. For egen del kan jeg si at det først var etter gjentatte synagogebesøk og deltagelse i shabbatsfeiringen at jeg helt og fullt forsto vår egen kristne, katolske liturgi.

Marc-Alain Ouaknin er en usedvanlig skribent, en døråpner inn i jødisk tankegang. Jeg sakser her fritt fra enkelte av bokens kapitler, i min egen helt frie oversettelse;
Finnes Gud? Og hva så?

«Om Gud finnes eller ei, er egentlig ikke spørsmålet», innrømmer min lærer og mester i løpet av et foredrag, tilhørerne ble sjokkert.
«Om jeg tror Gud eksisterer eller ei, det beviser ikke Hans eksistens.
Å ikke tro beviser heller ikke at Han ikke eksisterer.
Det at vi kan forestille oss Gud, viser at vi er i stand til å fatte Ham, til å forme Ham i vårt bilde, og til og med ødelegge bildet av Ham gjennom vår egen fantasi.
Gud befinner seg utenfor vårt dennesidige liv, Han er styrket i sitt mysterium og beskyttet av sin skjulte eksistens.»
Og han la til; «Mysterium og det gåtefulle er rett og slett den svimlende avstand mellom et akseptert ord og en ikke-akseptert glose»

«Og om alt dette bare var prat?»
Jeg har nettopp skrevet ned denne setningen. Setningen samler på perfekt vis alle overfladiske og unødvendige spørsmål om teologi.
Om Gud eksisterer eller ei, hva skulle det egentlig bety? Spør man noengang om mennesket eksisterer?

Klokskapens hemmelighet

Klokskap er på ett og samme vis både «spørsmål» og «(fiske)krok». Er ikke dét utrolig? (…) Kroken kastes i vannet hvor «klokskapen» kommer for å gi lærdom, sier min mester, at den som spør er tilstede og er i samme tilstand som fiskerens. Fiskeren, på sin side, kaster ut linen, og han er der i en dobbel venten: – at fisken skal bite, fanget av agnet, og at fisken skal kunne bringes inn til land uten at linen ryker. Fiskeren vil så dra den opp av vannet og se av hvilken art den er. Om den passer til smak og forventning, kan den nære både fiskeren og hans neste. Fiskeren må vise at han er herre over seg selv, helt frem til siste øyeblikk, og det å være herre over seg selv vil si å være herre over tiden. Han må unngå alle plutselige bevegelser som kan få linen til å ryke, – da kan fisken unnslippe. Det er takket være sin tålmodighet at fiskeren kan ta med fangsten hjem, spesielt om fisken er av en viss størrelse og har dradd i linen med en viss styrke.
Ser du fiskeren?, spør han meg.
Han peker på en mannen som sitter ved bredden, noen meter fra benken hvor vi satte oss. Han legger til:
– Denne mannen har klokskapens hemmelige gave!

Å fange fisken og å la den slippe unna

En tekst forutsetter å bli lest og å ha lesere. Den jødiske lesning av Skriften, og den jødiske forståelse av Gud, er ikke en lovmessig lesning, en passiv gjentagelse av en tekst som forblir innelåst i sitt eget.
Lesning betyr eksegese, fortolkning, kommentar! En lesning som like mye er et studium, nye kommentarer over gamle kommentarer – som fornyer de uforanderlige ordene og pusten fra den levende Gud.
I Talmud dreier det seg ikke om å forstå teksten, eller for dens saks skyld, Gud, bedre: det ville våre en måte å gjøre Gud til sin eiendom, å stenge inne Den som er uten grenser. Nei, det dreier seg om å tolke tekstene på en måte som gjør at buskapet den inneholder – og dette er unikt – blir forstått på mange måter. Det er denne pluraliteten som blir frihet, Guds frihet og menneskenes!
Den Gud som ble Bok, og «inkarneres» i Boken, bør kunne frigjøres for ikke å bli et innestengt forbilde.
Man må altså på ett eller annet vis la teksten få ha en status uten grenser, det vil si å bruke alle midler for å gi den en forståelse uten grenser. Det er talmudistene og kabbalistene som har lykkes i dette ved sine fortolkningsregler.
Gud eksisterer eller eksisterer ikke som et vesen uten grenser, alt etter som menneskene stenger Ham inne i en form for forbilde eller gir ham frihet som et levende vesen.
Talmuds kall – jødenes muntlige lov – er å få ordene i den bibelske Åpenbaring til å åpne seg, for å gi Gud tilbake sin uendelige væren.
Å fange fisken, og å slippe den ut igjen!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s